Forsikringsselgere kan få ansvaret for manglende dekning
–Forsikringsselgere kan få ansvaret for manglende dekning
· Hvor sterkt ansvar har forsikringsselskapet eller forsikringsdistributøren dersom kunden ikke har den forsikringen vedkommende åpenbart trenger?
· Norske Forsikringsmegleres Forening (Forsikringsmeglerne) gjort en ny gjennomgang av forsikringsbransjens rådgivningslikt. Foreningen mener at regelverket er mye strengere enn slik det praktiseres overfor privatpersoner i dag.
· Dette aktualiserer en helt sentral side ved forsikringssalget: Hvor langt går forsikringsselskapenes og andre forsikringsdistributørers plikt til å undersøke hva kunden faktisk trenger?
Brannen i Krokstadelva 17. juli, hvor mer enn 100 boliger gikk tapt, har avdekket store forskjeller i forsikringsdekningen blant de rammede. To boliger var uten bygningsforsikring, mens 16 boliger manglet innboforsikring.
For de berørte kan konsekvensene bli svært store. Samtidig reiser situasjonen et prinsipielt spørsmål:
· Har forsikringsselskapet eller forsikringsdistributøren et ansvar dersom kunden ikke har den forsikringen vedkommende åpenbart trenger?
I kjølvannet av brannen i Krokstadelva har Norske Forsikringsmegleres Forening (Forsikringsmeglerne) gjort en større gjennomgang av dette kompliserte spørsmålet.
Konklusjonen er at det er stor sannsynlighet for at forsikringsdistributører kan holdes ansvarlige dersom de ikke har oppfylt sin lovpålagte rådgivnings- og behovsanalyseplikt – og kunden som følge av dette står uten nødvendig forsikringsdekning og lider et økonomisk tap.
Omfattende rådgivningsplikt
-Rådgivningsplikten handler om mer enn å selge det kunden ber om, sier styreleder i Forsikringsmeglerne, Lene Charlott Isaksen.
-Forsikringsmeglerne har alltid hatt en tydelig og omfattende rådgivningsplikt overfor kundene. Dette er selve kjernen i meglerrollen. Men hoveddelen av meglet forsikring foregår innenfor det profesjonelle markedet, såkalt business-to-business (B2B).
-Det nye og interessante her er at vår gjennomgang avdekker at også andre forsikringsdistributører har en tilsvarende streng plikt til å identifisere kundens behov. Ikke minst i privatmarkedet, sier Isaksen
Etter forsikringsavtaleloven skal forsikringsdistributøren før en avtale inngås identifisere kundens krav og behov på bakgrunn av opplysninger fra kunden. Tilbud og anbefalinger skal være i samsvar med disse behovene. Dette innebærer i praksis en plikt til å gjøre en behovsanalyse.
-Det betyr ikke at en forsikringsselger skal kartlegge hele privatøkonomien til enhver kunde. Men når kunden gir opplysninger som tydelig peker mot et annet eller et supplerende forsikringsbehov, kan det være vanskelig å si at behovsanalysen er gjennomført dersom dette ikke blir tatt opp med kunden, sier styrelederen i Forsikringsmeglerne.
Praktisk eksempel – bygg og innbo
Forsikringsmeglerne illustrerer rådgivningspilten med et konkret eksempel:
· En kunde som kontakter en forsikringsdistributør for å kjøpe bygningsforsikring, forteller samtidig at vedkommende eier en bolig. Da er det nærliggende at kunden også har innbo i boligen.
· Tilsvarende vil en kunde som ønsker innboforsikring normalt være enten boligeier eller leietaker, og kan derfor ha behov for bygningsforsikring eller annen relevant dekning.
· Kort oppsummert: Eier du huset, er det nærliggende å spørre om innboet.
-Poenget er ikke at forsikringsselskapet automatisk skal selge kunden alt mulig. Poenget er at distributøren må stille de relevante spørsmålene. Når man vet at kunden eier en bolig, er det naturlig å undersøke om kunden også har behov for å forsikre innboet. Og motsatt, sier Lene Charlott Isaksen.
Ikke minst kan dette være svært viktig i et marked hvor stadig mer forsikring selges digitalt på nett og mobil, hvor kunden i stor grad selv klikker seg frem til et produkt.
Digitalt salg fritar ikke fra rådgivningsplikten
Gjennomgangen av regelverket konkluderer også med at informasjons- og rådgivningsplikten ikke blir mindre omfattende fordi salget skjer digitalt.
– At en kunde kjøper forsikringen på nett, innebærer ikke at lovens krav til forsikringsdistributøren forsvinner. Teknologien kan endre hvordan salget gjennomføres, men ikke nødvendigvis hvilket ansvar distributøren har for å sikre at kunden får informasjon og tilbud som er tilpasset kundens behov, sier hun.
Kan få betydning for Krokstadelva
For de som mistet hjem og eiendeler i Krokstadelva, kan spørsmålet om rådgivningsplikten få konkret betydning.
Dersom en kunde har kjøpt en forsikring, men mangler en annen dekning som det etter omstendighetene var naturlig å avklare behovet for, kan kunden i enkelte tilfeller ha et krav mot forsikringsdistributøren.
Det er imidlertid ikke slik at manglende forsikring i seg selv automatisk innebærer et ansvar for forsikringsselskapet eller distributøren.
– Kunden må kunne sannsynliggjøre at det forelå et pliktbrudd, og at dette førte til et økonomisk tap. Det må også være en tilstrekkelig sammenheng mellom pliktbruddet og tapet. Dette vil derfor måtte vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, sier Isaksen.
Kan endre hvordan forsikring selges til privatpersoner
Forsikringsmeglerne mener samtidig at problemstillingen rekker langt utover Krokstadelva.
I dag er det mange privatpersoner som selv velger forsikringer, ofte gjennom digitale løsninger. Fremover kan dette innebære at forsikringsdistributører må være mer aktive i å identifisere kundenes behov – også når kunden ikke selv har etterspurt den aktuelle dekningen.
– Dette handler i bunn og grunn om hva vi skal forvente av en profesjonell forsikringsdistributør. Skal rollen være begrenset til å selge akkurat det kunden klikker på, eller skal distributøren også ha et ansvar for å avdekke åpenbare forsikringsbehov? Vår vurdering peker klart i retning av det siste, sier hun.
– For oss som forsikringsmeglere er dette en viktig prinsipiell avklaring. Vi har alltid ment at god rådgivning innebærer å forstå kundens situasjon og sørge for at forsikringsløsningen faktisk dekker behovet. Vi mener dette har større betydning for hele forsikringsmarkedet enn det mange hittil har vært klar over, fastslår styrelederen i Forsikringsmeglerne.
** ** **
For evt. ytterligere informasjon:
Lene Charlott Isaksen, styreleder i Forsikringsmeglerne:
mobil | lene.charlott.isaksen@aon.no
Jon A. Steen, generalsekretær i Forsikringsmeglerne:
932 92 400 | jas@forsikringsmeglerne.no
Kontakt oss
Forsikringsmeglerne
Postboks 9525 – Åskollen, N-3066 Drammen
post@forsikringsmeglerne.no
Generalsekretær Jon Steen
Telefon: (+47) 932 92 400